Direkte lederskap skal benyttes som en teknikk for å avstemme respektforholdet mellom deg og hunden, basert på det faktum at hunder er flokkdyr. Direkte lederskap er et verktøy for at "Norge Lover" skal kunne gjøres gjeldende. Det hjelper ikke med et lovverk om man ikke har riktig verktøy til å påse at lovene overholdes
Vanlige problemer:
A) Hunder som fysisk og psykisk er "sterkere" enn deg. Dette medfører ofte at man "gir opp" hunden og passiviseres når det gjelder å jobbe aktivt med den.
B) Betingelsene for anvendelse av direkte lederskap er ikke oppfylt, det vil si at du ikke handler presist (0-3 sekunder) ved korrigering av uønsket atferd, innleder til dragkamp (dårlig teknisk utført handling) og ikke avpasser din reaksjon etter individets beskaffenhet. Finn ut hvor mye som må til for at akkurat din hund tar korrigeringen til etterretning - maks fire repetisjoner.
C) Straffen bli en del av hverdagen og samhandlingen med hunden.
Viktig: Still deg ett spørsmål umiddelbart etter benyttelsen av direkte lederskap: Fikk jeg den responsen jeg var ute etter? Om du ikke fikk det, er det mye som tyder på at du gjorde noe som ikke er riktig - vurder dette umiddelbart og ikke fortsett med samme "medisin" om den ikke virker. Husk at sjokkartet straff (f.eks. strømhalsbånd) i tillegg til utilsiktete reaksjoner kan gi hunden (og deg...) seinskader, ofte i form av at hunden etter lengre tid kan endre atferd. En fuglehund kan f.eks. reise friskt en god stund, for så plutselig å bli treg uten at du egentlig har gjort noe annerledes enn det du pleier.
Lykke til :)
onsdag 17. juni 2009
søndag 7. juni 2009
Innlæringsveier
Du som hundefører utgjør mer enn 90 prosent av påvirkningen på hundens atferd. Dermed er det også din atferd, ditt humør, dine handlinger og dine kunnskaper som bestemmer resultatet.!!!!!!!!!!
Mange gode bøker er skrevet om hunder, atferd, problemer og treningsmetoder. Belønning eller straff? Godbitdressur og klikkertrening eller strømhalsbånd og straff? Spørsmålet er selvsagt ikke hvem av disse som har rett. Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha så forskjellig syn på det å trene hunder. Målet er jo som regel det samme; vi ønsker et harmonisk og godt samliv med vår hund. Hvorfor har man ikke da en objektiv tilnærming til det man holder på med? Som så ofte ellers er det følelsene som styrer. Jeg skal derfor prøve og gi deg den kunnskapen du trenger for å forstå hunden din og analysere det du selv gjør. Det er viktig å vite hvordan hunder absorberer læring og hvordan vi gjennom trening (og ikke minst daglig atferd) påvirker hundene våre. Dette må settes i system. .
Innlæringsveiene: De fleste hundeeiere kan ikke det mest elementære om hund, nemlig innlæringsveiene. Uten å vite hvordan hunden din lærer, blir det mye på lykke og fromme, mye overført (feil) kunnskap fra andre og framfor alt mye frustrasjon når problemene dukker opp.Før vi begynner med noe annet, må vi både forstå og kunne definere to begreper:
* Operant innlæring: Hundens atferd betinges av den responsen miljøet gir.
* Klassisk innlæring: Hundens atferd bringes under styring og kontroll gjennom de stimuli som går forut for situasjonen (reaksjonen).
Pugg dette og husk det! Seinere er det fint å kunne skille mellom disse begrepene, og ikke minst kunne forklare hvorfor du velger den ene innlæringsveien framfor den andre.
Operant innlæring. Hunder som er fikserte på ballek, er det lett å belønne. Når valpen blir giret på ballen, holder man den i en lukket hånd. Så venter man til valpen tilfeldig og helt av seg selv setter seg. I samme øyeblikk sier man "sitt" og belønner ved å trylle ballen fram og la den få leke med den. Etter hvert skjønner valpen at jo raskere den setter seg, desto kjappere kommer belønningen. Den fanger raskt opp hva ordet "sitt" betyr. En helt naturlig og tilfeldig atferd forsterkes altså ved belønning. Dette kalles operant innlæring - en effektiv metode til sitt bruk
Klassisk innlæring. En nøytral stimulus (kommandoen) knyttes sammen med en uinnlært stimulus (hunden trykkes på baken) og reaksjonen er at hunden setter seg. Ved innlæring av kommandoen "sitt" skjer altså følgende: Man sier "sitt", trykker hunden på baken til den setter seg og roser gjerne hunden når den har satt seg. Etter noen repetisjoner kan man kutte ut trykket på baken fordi den nøytrale stimulusen (kommandoen) har endret seg til å bli en betinget (lært) stimulus. Går det an å benytte operant betinging på f.eks stående fuglehunder? Til enkelte ting, ja! Men med de krav vi stiller til våre hunder, f.eks ro i oppflukt og skudd, vil klassisk innlæring alltid være nødvendig. Hittil har ingen trent opp en jakthund til jaktprøver uten å benytte klassisk innlæring, og jeg tviler på om noen vil klare seg uten. Det finnes dog de som prøver - hurra for dem, kanskje lykkes de en dag.
Hvilken metode velger du?
Mange gode bøker er skrevet om hunder, atferd, problemer og treningsmetoder. Belønning eller straff? Godbitdressur og klikkertrening eller strømhalsbånd og straff? Spørsmålet er selvsagt ikke hvem av disse som har rett. Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha så forskjellig syn på det å trene hunder. Målet er jo som regel det samme; vi ønsker et harmonisk og godt samliv med vår hund. Hvorfor har man ikke da en objektiv tilnærming til det man holder på med? Som så ofte ellers er det følelsene som styrer. Jeg skal derfor prøve og gi deg den kunnskapen du trenger for å forstå hunden din og analysere det du selv gjør. Det er viktig å vite hvordan hunder absorberer læring og hvordan vi gjennom trening (og ikke minst daglig atferd) påvirker hundene våre. Dette må settes i system. .
Innlæringsveiene: De fleste hundeeiere kan ikke det mest elementære om hund, nemlig innlæringsveiene. Uten å vite hvordan hunden din lærer, blir det mye på lykke og fromme, mye overført (feil) kunnskap fra andre og framfor alt mye frustrasjon når problemene dukker opp.Før vi begynner med noe annet, må vi både forstå og kunne definere to begreper:
* Operant innlæring: Hundens atferd betinges av den responsen miljøet gir.
* Klassisk innlæring: Hundens atferd bringes under styring og kontroll gjennom de stimuli som går forut for situasjonen (reaksjonen).
Pugg dette og husk det! Seinere er det fint å kunne skille mellom disse begrepene, og ikke minst kunne forklare hvorfor du velger den ene innlæringsveien framfor den andre.
Operant innlæring. Hunder som er fikserte på ballek, er det lett å belønne. Når valpen blir giret på ballen, holder man den i en lukket hånd. Så venter man til valpen tilfeldig og helt av seg selv setter seg. I samme øyeblikk sier man "sitt" og belønner ved å trylle ballen fram og la den få leke med den. Etter hvert skjønner valpen at jo raskere den setter seg, desto kjappere kommer belønningen. Den fanger raskt opp hva ordet "sitt" betyr. En helt naturlig og tilfeldig atferd forsterkes altså ved belønning. Dette kalles operant innlæring - en effektiv metode til sitt bruk
Klassisk innlæring. En nøytral stimulus (kommandoen) knyttes sammen med en uinnlært stimulus (hunden trykkes på baken) og reaksjonen er at hunden setter seg. Ved innlæring av kommandoen "sitt" skjer altså følgende: Man sier "sitt", trykker hunden på baken til den setter seg og roser gjerne hunden når den har satt seg. Etter noen repetisjoner kan man kutte ut trykket på baken fordi den nøytrale stimulusen (kommandoen) har endret seg til å bli en betinget (lært) stimulus. Går det an å benytte operant betinging på f.eks stående fuglehunder? Til enkelte ting, ja! Men med de krav vi stiller til våre hunder, f.eks ro i oppflukt og skudd, vil klassisk innlæring alltid være nødvendig. Hittil har ingen trent opp en jakthund til jaktprøver uten å benytte klassisk innlæring, og jeg tviler på om noen vil klare seg uten. Det finnes dog de som prøver - hurra for dem, kanskje lykkes de en dag.
Hvilken metode velger du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)