torsdag 31. desember 2009

God jul og nesten godt nyttår

Hunden din begynner å vandre rastløs i huset, må oftere på do og klynker uforklarlig til deg som undrende står å lurer på hva i alle dager er i ferd med å skje. Svaret er like om hjørnet og er du ikke varsom nå, kan det få katastrofale følger.

Da er du plutselig eier av en hund som dypt og inderlig angrer på at den noengang ble født. Skjelvende og livredd ligger den under sofaen og ber til høyere makter at dette må ha en ende.


Når du som eier av en skuddredd hund lar tankene vandre litt tilbake i tid vil du plutselig innse til din store forskrekkelse at den hittil uforklarlige opprinnelsen er faktisk helt opplagt. Og ikke minst, helt unødvendig.


I det øyeblikket som årets første juleøl tømmes i glasset, bør du som fersk hundeeier konsentrere deg dypt om en viktig oppgave. Hvordan skal jeg forebygge de neste 3 ukene for å unngå å måtte lide hundeeiers og spes. jegere største skrekk, nemlig å ha en skuddredd hund.


Det er mange forskjellige fremgangsmåter til å få en hund som piler hysterisk under nærmeste busk ved det minste smell. Desverre finnest få om noen fremgangsmåte i det hele tatt der du med sikkerhet kan få kurert denne ulykksalige skjebne som så mange hunder ufrivillig blir pådratt. Månedskiftet desember - januar er sannsynligvis tiden da flest hunder opplever sitt livs verste mareritt


Det er også den tiden vi som eiere har minst tid til å tenke fornuftig og omsorgsfullt på vår kjære firbente venn. Fulle av juleglede og travelt opptatt med å prøvesmake akkevitten blir hundene ofte forlatt som vanlig mens vi flyr fra det ene julebordet til det neste salget i julebutikkene.


Det som ofte er den store forskjellen fra normalt dagligliv er jo at samtlige ungdommer i nabolaget er travelt opptatt med å prøvekjøre årets nyttårsraketter. Vi nordmenn får jo stadig vekk mer penger å rutte med, og hvert år resulterer det med at tiden som før kunne kalles rolig julestemningstid, er nå idag forandret en 14 dagers krigssone. Nærmest uavbrutt flyr fargesprakende fyrverkeri over byggefeltene som om vi ville hverandre vondt. Hylende og fryktinngytende suser de mest fantasifulle prosjektilene over hustakene og avslutter som regel med et stort smell.


Det skal ikke store fantasien til for å forstå at en hund kan få varige skader som er nærmest umulige å kurere etterpå. Noen hundeeiere er faktisk så uvitende glad i hunden sin at de på selve nyttårsaften løper ivrig inn i huset og henter hunden for at den skal få oppleve samme glede som de selv. At dette blir utført i beste mening er ikke i seg selv unskyldning god nok. Ofte har akkevitten glidd ned gjennom halsen og bredt seg langt utover i fingertuppene



Påvirket av alkohol hentes skjelvende hunder frem under kjellertrappa for å vises frem til naboer og kjente mens den ene røverhisorien etter den andre fortelles med største iver.Dette er nok kanskje å sette det hele på spissen men at dette forekommer ikke så rent sjelden er et bedrøvelig faktum. .


HVORDAN FOREBYGGE SKUDDREDDHET?


Når julehøytiden nærmer seg bør du være særdeles oppmerksom å ikke etterlate hunden i hundegare eller ute i det hele tatt. Når hunden blir forlatt til seg selv slik kan det fort komme fyrverkeri like i nærheten og påføre hunden ubotelig skade.

Sørg derfor for at hunden befinner seg innendørs, aller helst med fortrukne gardiner og en radio som ustanselig står på. Når lufting skal foretas kan det være fornuftig å få hunden raskt inn i bilen for siden å slippe den ut i et rolig område.

Bor du sentralt, bør du legge den vanlige kveldsturen godt utenom bebyggelsen. Vær gjerne overdrevent vaktsom ovenfor dette, det skal i mange tilfeller ikke mer enn et skikkelig smell til før dine anstrengelser har vært unødvendige. Putt bomull inn i ørene på din hund før lufting, dette vil da dempe lyden hvis noe plutselig skulle oppstå. Den skumleste dagen er for hunden naturlig nok selve nyttårsaften. Sørg da for å lufte den skikkelig i god tid før kvelden. Aller helst bør du la den få utfolde seg slik at kroppen er god og trett når du vender hjem. Selve nyttårsaften bør hunden aller helst oppholde seg i et kjellerrom. Øv gjerne hunden litt på dette i forkant slik at det plutselig ikke blir en helt ny ubehagelig situasjon. Sørg for at gardiner er skikkelig trukket for evenuelle vinduer og sett på rimelig høy musikk. Bomull puttes i ørene og du bør sjekke innom ganske ofte om du har mulighet for det.

Skal andre se etter hunden din selve nyttårsaften er det særdeles viktig å informere om de forebyggende tiltak som er ytterst nødvendige for at din hund bekymringsløst kan gå et nytt år i møte.

GODT NYTT ÅR.

lørdag 5. desember 2009

Lederskap..hva er det?

De fleste som søker hjelp med en hund, forståelse eller løsninger på problemer får ofte svar som inneholder ordet lederskap.. Men hva ligger i begrepet lederskap?



Glede- Trygghet - Omsorg - Ansvar - Empati
Myndighet - Styring - Kontroll - initiativ - Samhandling - Aktivitet....

Vi føler alle tilfredshet og velvære når noen tar initiativ og viser vei.


Når noen gir oss oppgaver vi trives med.

Når noen leder og forklarer.

Når noen gir oss trygghet og empati.

Når vi har klare grenser.

Lederskap er altså synonymt med og føle seg trygg og ha det bra.

Du som hundefører utgjør mer enn 90 prosent av påvirkningen på hundens atferd. Dermed er det også din atferd, ditt humør, dine handlinger og dine kunnskaper som bestemmer resultatet.!

søndag 25. oktober 2009

FORING AV HARDT ARBEIDENDE HUNDER

I sledhundsporten spennes fra 6 til 20 hunder foran en slede med last og kjører lange avstander. Under Finnmarksløpet som er Skandinavias lengst løp tilbakelegges 1000 km på 5-6 dager. Hundene tilbakelegger 150 -200 km pr døgn. Ingen annen hundesport stiller så store krav til hundens arbeidsevne og utholdenhet som denne sporten. Selv om våre jakthunder ikke spennes foran en slede, er det likevel mange fellestrekk. En hund som ikke er arbeidsvillig trekker ikke. Den bare løper i selen uten å arbeide. Det gjør også en jakthund som er sliten eller ikke føler seg bra. Valper og voksne hunder av gode linjer ligger på samme prisnivå som for gode jakthunder.Når det gjelder å få en hund til å tåle store belastninger dag etter dag har vi mye å lære av sledehundfolket. Hvem har ikke opplevd at hunden etter første jaktdagen ligger som ei oppvridd fille i et hjørne av hytta og når den kommer ut i skogen bare tusler den rundt bena på husse.

For å få til en hund som tåler store belastninger er det tre faktorer som skal stemme:
1:Hundematerialet
2:Trening
3:Foring

De to første faktorene kjenner vi godt, men det tredje momentet er det foreløpig bare sledehundfolket som virkelig har lært seg å mestre.

Til foring er det også tre nøkkelelementer:
1.Hundens evne til å spise- når den kan spise- hvor mye den kan spise.
2.Hva man forer med
3.Hvordan det fores

VANN ER DET VIKTIGSTE FORET
En hund som får et veskeunderskudd på 3% har 20% mindre ytelse. Sledehunden (Vekt:25 kg ±10 kg) trenger 5l vann pr døgn under store belastninger. Om det ikke er for varmt trenger den veskepåfyllig hver 4 - 6 time. Om hunden begynner å spise snø er det gjerne et tegn på veskeunderskudd. Du kan også lett sjekke om hunden er uttørket ved å dra opp nakkeskinnet eller skinnet på siden av kjeven. Skinnet skal gå tilbake til naturlig stilling med en gang du slipper taket. Tar det tid før det faller på plass er det et varsel om dehydrering. På dagsturer er vann langt viktigere enn mat. Gi vann ofte og i små mengder. Gir du for store mengder om gangen oppnår du bare at maten spyles"gjennom hunden og du får problemer med avføringen.

MAGEDREINING
Tørrfor må aldri gis tørt. Det er å be om problemer. Tørrfor må alltid serveres med vann. Aldri tørt med vann i en egen skål ved siden av. Mange forer med tørrfor og vann separat til daglig, men når hunden er utsatt for store påkjenninger øker risikoen for magedreining dramatisk.

HUNDEMATERIALE - TRENING - FORING
Uansett hvor god hund du har, om du ikke får nok energi i den holder den ikke mer enn et par jaktdager. Derfor er hundemateriale, trening og foring tre jevnbyrdige faktorer som du må legge vekt på for å få til en hund som holder mål under jakten. Foring av hunder for å få maksimal ytelse kan høres greit ut i teorien, og det er utvilsomt store gevinster å hente. Foring er et moment som må trenes på under hundens oppvekst og kortere jakter om man vil ha en hund som skal prestere topp prestasjoner hele dagen, flere dager i strekk.

FORING - ET AVEL OG DRESSURMOMENT.
Mange hunder er kresne på maten, og når jakten kommer er det ikke mulig å få tilstrekkelig næring i den. Sledehundkjørerne trener hundene til å spise fra de er valper. Matskålen settes foran hunden 3-5 minutter og tas deretter vekk. Om hunden ikke har spist opp, tas skålen likevel vekk.I likhet med mennesker er appetitt et arvelig forhold. Hunder som skal tåle mange dagers jakt eller flere dagers jaktprøve, må kunne spise så mye at de dekker energiforbruket. Når hunden spiser er også et viktig forhold. Noen hunder kan spise umiddelbart etter endt arbeidsøkt, mens andre venter mange timer. For oss som jakter lange dager må hunden kunne ta til seg næring under en 3 timers lunsj/middagsrast

torsdag 17. september 2009

Nyter jaktlivet


Hundene slår seg fort til ro og nyter jaktlivet. Hunder har en egen evne til å hvile så fort de har muliheten. Dette ligger i deres natur og selv på nye steder finner de sin plass og kobler ut etter kort tid. Slik sparer de energi og kan yte maks så fort det er aktivitet.

søndag 13. september 2009

Søndag

Ja så var det søndag, og den holder vi hellig :) Hunder fores opp og sover mye mens vi rydder hytta og trykker innpå med mat. Vi jakter nå 10t per dag og merker det skorter på energien, så her må man fore og vanne både hunder og jegere riktig for ikke og gå på en smell.

Blir middag av selvskutt orrfugl i dag, sammen med poteter og villtsaus blir dette en god jaktmiddag. Det er bra med fugl i skogen, vi får meldinger om dårlig ful bestand rundt om i noerge men her vi er har vi gode forhold. Mye storfugl og orrfugl men lite rype, men vi nyter naturen og dens gaver sammen med hundene.

Ønsker alle en fortsatt god jaktdag...eller hviledag.

søndag 6. september 2009

5 viktige punkter til jaktstart..


Du som hundefører utgjør mer enn 90 prosent av påvirkningen på hundens atferd. Dermed er det også din atferd, ditt humør, dine handlinger og dine kunnskaper som bestemmer resultatet.!!!!!!!!!!


Så til alle dere som skal til fjells og opne årets jakt epoke, og til dere som allerede har tyvstarta i sverige :) Ha høyt fokus på den overstående teksten i sammspill med punktene under.



  1. Foring og foringsrutiner under jakta, for mere, oftere, mye vann

  2. 5-10 min med tøying etter endt jakt dag, litt knaing og strekking av ben er viktig for og ungå stivhet og ha en smidig hund dagen etter

  3. Respekter tempraturen, blir det for varmt så avbryt og ikke brenn opp hunden..ta lange pauser og vann mye.(bruk vom) da drikker den mer.

  4. Sjekk poter, klør og resten av hunden for sår og kutt daglig

  5. Skal du jakte over flere dager...legg inn 1 hel hviledag..vet det er vanskelig og ikke gå ut men da har du hunden vesentlig flere dager.

Dette er 5 enkle punkter som man bør klare og ta med seg ut på jakt, det vår kjære venn og familiemedlem som skal være med og den bør få behandling der etter. Så les den røde teksten en gang til og ha en fin uke i fjellet.

mandag 17. august 2009

En lang helg med mye hundetrening er over.



Som overskriften sier har det vert en lang helg med mye hundetrening. Denne helgen var jeg på Dylta Bruk med 3 fuglehunder, der ble det dressurtrening med og uten fugl for hunder i alle former og farger. Ble mye grunndressur på de yngste og mere fugl dressur på de som forsto hva dette handlet om. Noen voknet før vi komm ut av bilen (jack) mens andre voknet ikke før siste dagen da det sprutet rapphøns rundt dem( nansen på 6måneder) :)



Jeg hadde med Jack på 4år (eng.setter) Nansen på 6måneder(irsk. setter) og Topsy på 6år(eng. setter) så her gikk det fra strenge krav til mye bruk av lys stemme og mykere kroppspråk. Utrolig gøy og se hunder i froskjellige alder i samme øvelser, se hvordan de reagerer og tar til seg det som skjer rundt dem. Både i fugl og dressur med mange andre hunder reagerer de forskjellig og vi som førere må omstille oss så fort vi tar i en annen hund.




Dylta Bruk er et stooort område med masse fugl muligheter, de driver oppderett av rapphøns og fazaner der, samt har jakt områder fro villdsvin, rådyr, gås, ann osv. så her var det mye yder for hundene og fordøye. :)

onsdag 5. august 2009

I flokken finnes ingen snillisme eller barmhjertighet


Den autoritære bestemmer over over den underlegne. Den sterke bestemmer over den svake. Dette er flokkens leveregl.


Der det finnes lederskap og styring er det trygghet, vern og beskyttelse for den svakere individene. Her er det altså trygt for din hund. Samtidig har vi naturens lo: Alle mot alle, survival of the fittest- kampen om tilværelsen. Denne loven reguleres ved hjelp av flokkreglen. Dette er forutsetninger som natur dyr tar med seg inn i familien din, og som du som flokk leder må leve opp til. Balanserer du du din autoritet og omsorg viser du deg som en sterk leder.


Viser du likegyldighet og unnfallenhet, gir du uttrykk for svakhet og at du er flokkmedlem og ikke flokkleder. Det er med andre ord lett å forstå at vi som hundeoppdragere må ta styring og ansvar for hunden. En god leder oser sikkerehet og tar avgjørelser for hunden.


Når vi uttrykker styrke, autoritet og dominans, betyr det selvfølgelig ikke det at vi er slemme med hunden. Tvert imot. Det innebærer at vi ut fra hundens egne grunngitte forutsettninger setter grenser og gir den omsorg på en klar, utvetydig og rettferdig måte.

torsdag 9. juli 2009

I hundens verden må du bestemme..ja du!!!!


I tusener av år har hundemor oppdratt sitt avkom knikefritt, til naturens store tilfreda. Mennesket derimot, er stadig på kollisjonskurs med sin hund.

Men hvorfor er det slik? spør mange. Menesker er tross alt mere intelligente en hunder.....

Hunden er flokkdyr, og er avhengig av å leve under et godt lederskap med faste regler og grenser som den kan være trygg på. Den må være trygg på at leder er både myndig og kjærlig, tar de riktige avgjørelser, og at den befinner seg i en flokk med gode overlevelsesmuligheter. Først da faller den selv harmonisk inn i flokkens mønster.

I en familie uten leder vil hunden ta seg til rette og selv sette grenser. Dermed er konflikten mellom hund og menneske et faktum, og det er nettopp her mange hundeeiere svikter sin oppgave. De tar ikke ansvaret som ligger i lederoppgaven, og de skaper ikke klare rammer en hund er avhengig av for og være i harmoni med sin omgivelse.

Hunder oppdrar hunder instinktivt. En leder, for eks. valpemor, vet, uten forutgående læring, når, hvordan og i hvilken grad det skal oppdras. Mennesker må lære det som valpeforeldrene er født med. Og under læreprosessen legger vi feilaktig inn våre verdinormer basert på hva som er humant Og det er i begrepet humant vi mister kontrollen over oppgaven vi har påtatt oss som oppdragere av en hund.

Forde vi tolker begrepet humant som det og være snill og kjærlig, i motsetning til det og være slem. Og når vi er snille- på menneskevis. -forventer mange at hunden svarer tilbake med snillhet-på menneskevis. Men det har den jo ikke forutsetniger for og klare. I hundens verden eksisterer ikke begrepet snill og slem.
Ha klare regler hjemme som gjelder hver dag..nei i dag er også nei i morgen
Vær konsekvent..
Stå for det du har sakt...sier du sitt så får du påse at hunde setter seg..om du så må hjelpe til.
Ha klare tone forskjeller på : koreks, kommando og ros....tren foran speilet..
Gi kun kommando max 2ganger, reagere ikke hunden umidelbart...så stå for det du har sakt og gjør noe med det! :)
Ha en fantastisk ny hundedag i morgen :)


onsdag 17. juni 2009

Direkte lederskap

Direkte lederskap skal benyttes som en teknikk for å avstemme respektforholdet mellom deg og hunden, basert på det faktum at hunder er flokkdyr. Direkte lederskap er et verktøy for at "Norge Lover" skal kunne gjøres gjeldende. Det hjelper ikke med et lovverk om man ikke har riktig verktøy til å påse at lovene overholdes

Vanlige problemer:
A) Hunder som fysisk og psykisk er "sterkere" enn deg. Dette medfører ofte at man "gir opp" hunden og passiviseres når det gjelder å jobbe aktivt med den.
B) Betingelsene for anvendelse av direkte lederskap er ikke oppfylt, det vil si at du ikke handler presist (0-3 sekunder) ved korrigering av uønsket atferd, innleder til dragkamp (dårlig teknisk utført handling) og ikke avpasser din reaksjon etter individets beskaffenhet. Finn ut hvor mye som må til for at akkurat din hund tar korrigeringen til etterretning - maks fire repetisjoner.
C) Straffen bli en del av hverdagen og samhandlingen med hunden.

Viktig: Still deg ett spørsmål umiddelbart etter benyttelsen av direkte lederskap: Fikk jeg den responsen jeg var ute etter? Om du ikke fikk det, er det mye som tyder på at du gjorde noe som ikke er riktig - vurder dette umiddelbart og ikke fortsett med samme "medisin" om den ikke virker. Husk at sjokkartet straff (f.eks. strømhalsbånd) i tillegg til utilsiktete reaksjoner kan gi hunden (og deg...) seinskader, ofte i form av at hunden etter lengre tid kan endre atferd. En fuglehund kan f.eks. reise friskt en god stund, for så plutselig å bli treg uten at du egentlig har gjort noe annerledes enn det du pleier.

Lykke til :)

søndag 7. juni 2009

Innlæringsveier

Du som hundefører utgjør mer enn 90 prosent av påvirkningen på hundens atferd. Dermed er det også din atferd, ditt humør, dine handlinger og dine kunnskaper som bestemmer resultatet.!!!!!!!!!!

Mange gode bøker er skrevet om hunder, atferd, problemer og treningsmetoder. Belønning eller straff? Godbitdressur og klikkertrening eller strømhalsbånd og straff? Spørsmålet er selvsagt ikke hvem av disse som har rett. Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha så forskjellig syn på det å trene hunder. Målet er jo som regel det samme; vi ønsker et harmonisk og godt samliv med vår hund. Hvorfor har man ikke da en objektiv tilnærming til det man holder på med? Som så ofte ellers er det følelsene som styrer. Jeg skal derfor prøve og gi deg den kunnskapen du trenger for å forstå hunden din og analysere det du selv gjør. Det er viktig å vite hvordan hunder absorberer læring og hvordan vi gjennom trening (og ikke minst daglig atferd) påvirker hundene våre. Dette må settes i system. .

Innlæringsveiene: De fleste hundeeiere kan ikke det mest elementære om hund, nemlig innlæringsveiene. Uten å vite hvordan hunden din lærer, blir det mye på lykke og fromme, mye overført (feil) kunnskap fra andre og framfor alt mye frustrasjon når problemene dukker opp.Før vi begynner med noe annet, må vi både forstå og kunne definere to begreper:

* Operant innlæring: Hundens atferd betinges av den responsen miljøet gir.
* Klassisk innlæring: Hundens atferd bringes under styring og kontroll gjennom de stimuli som går forut for situasjonen (reaksjonen).

Pugg dette og husk det! Seinere er det fint å kunne skille mellom disse begrepene, og ikke minst kunne forklare hvorfor du velger den ene innlæringsveien framfor den andre.

Operant innlæring. Hunder som er fikserte på ballek, er det lett å belønne. Når valpen blir giret på ballen, holder man den i en lukket hånd. Så venter man til valpen tilfeldig og helt av seg selv setter seg. I samme øyeblikk sier man "sitt" og belønner ved å trylle ballen fram og la den få leke med den. Etter hvert skjønner valpen at jo raskere den setter seg, desto kjappere kommer belønningen. Den fanger raskt opp hva ordet "sitt" betyr. En helt naturlig og tilfeldig atferd forsterkes altså ved belønning. Dette kalles operant innlæring - en effektiv metode til sitt bruk

Klassisk innlæring. En nøytral stimulus (kommandoen) knyttes sammen med en uinnlært stimulus (hunden trykkes på baken) og reaksjonen er at hunden setter seg. Ved innlæring av kommandoen "sitt" skjer altså følgende: Man sier "sitt", trykker hunden på baken til den setter seg og roser gjerne hunden når den har satt seg. Etter noen repetisjoner kan man kutte ut trykket på baken fordi den nøytrale stimulusen (kommandoen) har endret seg til å bli en betinget (lært) stimulus. Går det an å benytte operant betinging på f.eks stående fuglehunder? Til enkelte ting, ja! Men med de krav vi stiller til våre hunder, f.eks ro i oppflukt og skudd, vil klassisk innlæring alltid være nødvendig. Hittil har ingen trent opp en jakthund til jaktprøver uten å benytte klassisk innlæring, og jeg tviler på om noen vil klare seg uten. Det finnes dog de som prøver - hurra for dem, kanskje lykkes de en dag.

Hvilken metode velger du?

lørdag 30. mai 2009

Kløvtur.


Bading hører m på en varm sommerdag.

fredag 29. mai 2009

Vannpause


På vei til trysil for kløvtur,men fredagen er varm så vanningspause må til.

tirsdag 26. mai 2009

Det indirekte lederskapet


Dette omhandler rolleforholdet mellom deg og hunden i et flokkperspektiv, og er avgjørende for hvordan hunden oppfatter deg. Det indirekte lederskapet er essensielt for at hunden skal innta en rolle hvor den ønsker å jobbe for deg og med deg. Dette tar utgangspunkt i at hunden er et flokkdyr, noe som i praksis betyr at du alltid skal påse at det er du som tar initiativet og styrer det som skal skje. Hunden må avvente din beskjed før den får lov til å utføre handlinger.

Det viktigste: Den skal ha en fast plass hvor den skal ligge inntil du gir en annen beskjed. Svært mange problemer forsvinner bare ved et så enkelt tiltak?

Vanlige problemer: A) Ustrukturerte hundeeiere som ikke klarer å følge med i timen og lar hunden få styre som den vil. Hunden skal struktureres fra første dag, ellers vil den umiddelbart ta styring og kontroll over det som er viktig for den. Den tar f.eks. initiativ til kos, klapp, lek, ut/inn etc. Den tar anførerrollen og hilser først på dem som kommer på besøk, er førstemann ut/inn av dører og opp/ned av trapper mv. Her må du utnytte hundens iboende egenskaper og trang til å følge flokklederen. Hunden må avvente ditt initiativ, få blikkontakt og så få tillatelse til å gjøre forskjellige ting. Du kan kose med bikkja i fem timer i sofaen, men det er du som skal ta initiativet til dette, og det er du som skal bestemme når den skal gå og legge seg på plassen sin igjen.

B) Kjedelige og tafatte hundeeiere. Husk at du som flokkleder skal sørge for at hunden har det gøy når det trenes. Det skal være morsomt å trene med deg! Er du drit kjedelig, synes bikkja alltid det samme!

C) Hundeeiere som legger lista skyhøyt, men som ikke gidder å ta jobben med å strukturere hundeholdet og derfor benytter seg av snarveier i treningsarbeidet.

D) Hundeeiere som ikke definerer egne målsettinger klart og tydelig.Viktig: Det indirekte lederskapet "tar" du med ut. Det vil si at dersom du har satt det i system hjemme (hørt om stuedressur?), får du en hund som er vesentlig enklere å håndtere når du kommer ut og skal trene (f.eks. innkalling). Den vil jobbe for deg, er vant til å avvente dine beskjeder og vil forholde seg til disse. Dermed har du har også kontroll utendørs.


Lykke til.

onsdag 20. mai 2009

Mestring og miljøtrening


For å få en hund som fungerer over alt, er det viktig at hunden trenes til å mestre ulike situasjoner fra den er valp. Sosialiseringen av hunden stopper ikke etter valpestadiet, det er en pågående prosess hele livet, men jobben blir forhåpentlig vis mindre med årene.
Vanlige problemer:
A) Hunden får ikke erfaring med ulike miljøer, f.eks. trafikk, andre hunder, andre mennesker etc.
B) Hundeeier reagerer og opptrer forskjellig i ulike miljøer
C) Hunden blir ikke trent til å være aleneViktig: I tillegg til det å være konsekvent, er mestring en nøkkelfaktor for å få en harmonisk, rolig og ikke minst trygg hund. Husk at du som hundefører utgjør over 90 prosent av påvirkningen på atferden til din hund. Hunden vil alltid være et speilbilde av din egen innsats eller mangel på sådan. Det er din atferd, ditt humør, dine handlinger og dine kunnskaper som styrer hundens atferd. Din personlighet og væremåte bestemmer hvordan hunden opptrer.
Mestring av ulike miljøer og i ulike situasjoner er en forutsetning for at hunden skal kunne fungere under ulike omstendigheter, og JA, det er lurt å ta med hunden på jaktprøver som tilskuer dersom den ikke er vant til andre hunder før du starter med den selv. Om du tar ut ett av disse punktene jeg nå har listet opp, vil du enkelt forstå hvorfor du får et problem. Alle disse tingene henger sammen, og alt må vektlegges i hundeholdet ditt. Det vi nå har gjort, er å relatere det til det faktum at hunden er et flokkdyr og sammenstilt de ulike faktorene som jeg kaller for "tyngdekraften" i hundeholdet. Alt henger sammen med alt - det er bare kunsten å se det.

søndag 17. mai 2009

Konsekvens........hva er det?

Nei, jeg mener ikke at dette er en del av det å være håndfast med hunden, slik mange feiltolker dette begrepet. Med dette mener jeg at det en hund får lov til å gjøre skal det den alltid få lov til å gjøre, mens det den ikke får lov til å gjøre skal den heller aldri få lov til å gjøre. Den viktigste faktoren til en trygg hund, er at den alltid vet hvor den har deg, og at du alltid er konsekvent i din håndtering av hunden.
Vanlige problemer: A) Inkonsekvente hundeeiere som straffer for en handling i det ene øyeblikket og tolererer den samme handlingen i det neste.
B) Hundeeiere som behandler hunden som mennesker og forlanger at den skal "skjønne" hva du mener og straffer den dersom den er "dum".
C) Hundeeiere som er labile og behandler hunden etter dagshumøret, altså inkonsekvent håndtering av hunden.
Viktig: Uavhengig av hvor du befinner deg og hvordan miljøet rundt deg er, skal du opptre og behandle hunden likt. Dette gjør vi aldri! Vi håndterer hundene helt avhengig av hvor vi befinner oss og hvem som ser på oss. Hunder er smarte og finner kjapt ut hvor de kan utnytte din manglende respons på det de gjør. Den viktigste årsaken til problemer i jaktsituasjoner er at hunden er usikker på hva den skal gjøre eller hva konsekvensen blir dersom den utfører en handling. Tilliten til deg avhenger helt og fullt av at du ikke har håndtert hunden hardt og inkonsekvent.

Da kan dere tenke gjennom deres hundehold og tar jeg ikke feil er det noen som nå fikk en aha opplevelse :)

torsdag 14. mai 2009

Hundefor og valgetskvaler


Hva skal man bruke, er jo et hav av produsenter og velge i? Alle har meninger etter deres erfaringer, men det betyr jo ikke at samme foret fungerer på akuratt på din hund. Jeg skal skrive litt om dette senere i dag,over ser du bilde av mitt valg etter flere år med hunder, jakt, snørekjøring og kløvturer.

mandag 11. mai 2009

Mandag og litt vårtrening




Sommervarmen kommer snikende på men hunden må likevel holdes i form, det finnes jo mange former for trim på sommeren. Men skal man holde kondisjonen oppe og da snakker jeg om på hunden, ja så begrenser mulighetene seg litt i sommervarmen. Nå har jo ikke den verste varmen slått til, men jeg har noen hovedregler jeg bruker på sommeren. Ingen form for aktivitet når gradestokken kryper over 18 varmegrader, det vil si at all form for kondisjontrening foregår på morgenen eller sent på kvelden.

Det finnes jo flere alternativer, er du trygg i kano eller robåt kan hunden svømme etter i etapper på 12-15 min i starten, så en pause før ny etappe. Her spiller temp. i vannet en viktig rolle for hvor lenge man kan holde på, men når vannet holder under 18-20grader så stopper jeg etter 12-15 min med en god pause for å få ned pulsen og få igjen varmen.
Sykkle er også et bra alternativ, tenk her på potesokker/ sko dersom man sykkler på asfalt eller grov sten / grus. Jeg bruker alltid sko på mine hunder under slik trening, det er så fort gjort at de trår i noe som skjærer opp potene også har du 4-6 uker med ødelagt hund..det er jo trist dersom dette skulle skje rett før jakt start. Sko er en billig forsikring på din hund, jeg må si at Ruff wear sko til hund har imponert meg kraftig til den slaks bruk.... se lengre ned i bloggen der har jeg testet disse under en kløv tur, brukte dem i dag også på begge hundene under sykkelturen...ingen tvil..de blir med neste tur også. Kan kjøpes hos xxl sport og villmark.


fredag 8. mai 2009

Egenskaper å bemerke

Flokkdrift
  • sosialt-selskapsbehov-aktivitet-læring

Hunden lærer av sin råderett i hagen sørg for at DU er med.

Rangordning og styring

  • Orden og konsekvens i familien

Trygghet - regler - ryddige forhold - klare linjer og orden i rekkene

Smittsom adferd

Som herre så hunden!!

Hunden gjenspeiler og blir et resultat av det miljøet den oppholder seg i.

tirsdag 28. april 2009

Tirsdag.

Solen skinner og temp. stiger litt for hver dag. Hundene blir stående mye i hundegården og hva skal man da finne på med den lille tiden man har??



10 min med lek og dressur krever mere en en liten gå tur, eks et gammelt hankle, eller en taubit eller lignende biteleker.....hunden får bite og herje..da med deg i andre enden. Etter 10-20 sekunder kommanderer du sitt, hunden sitter og du roser den. Så lek igjen....osv. slik kan du blande dressuren inn i noe positivt som også tar veldig på hunden hjerne, psykisk blir den veldig sliten og husker dine kommandoer som noe positivt.



Jeg er så heldig at jeg bor litt på landet, her er det en stamme med ville fazaner :) Så en liten 20min gåtur i skogen kan by på mye fint og stresser hodet til hundene max med alle lukter og lyder. Under ser dere bilde fra dagens gå tur hvor vi traff på en stooor fazan, fikk ikke bilde av fazanen men av mine to i stand.....der måtte de stå og se på fazanen som spankulerte bare 10meter forran dem. :)

søndag 26. april 2009

lørdag 25. april 2009

Hensikten med dressur.


Hensikten med dressur er å få en hund som fungerer greit, og som gjør som du vil når du ønsker det. Resultatet blir også at det gjennom trening befestes et lederskapsforhold siden hunden under dressur alltid må utføre oppgavene du anviser.


Lydighetsdressuren er langt på vei den vanskeligste dressure, nettopp forde oppgavene hele tiden går ut på å gjøre føreren tilfredsstilt. Med andre ord, oppgavene resulterer alltid i at hunden skal utføre eierens vilje.


De fleste vil oppfatte den grunleggende lydighetsdressuren som den mest arbeidsomme. Det krever mye av treneren idet først og fremst er han eller hun som er læremester og som må utgjøre den motiverende faktoren.


Viktige faktorer som spiller inn for godt resultat.
  1. Skape engasjement og motivasjon


  2. Ha klare lydmessige forskjeller på kommandoord, ros og ris


  3. Gi ros og ris i det øyeblikket hunden fullfører ønsket eller uønsket adferd..


torsdag 23. april 2009

Torsdag ..



Helgen som var ble brukt på villmarksmessen i Lillestrøm, det ble studert nye hunderaser og mye nytt utstyr for en hver friluft intressert. Jeg hadde selv med meg setteren min, det er suveren trening fo en sosial hund som må hilse på allt. Etter 1time kunnejeg legge han i bilen, da var han helt utskjørt, så fikk han en pause og inn igjen..denne gangen holdt han lengre og var vesentlig roligere. Resultatene av slik trening kommer fort og skaper sterkere band mellom eier og hund.


Søndagen ble det kløvtur på Nesodden, utrolig fint ved sjøen om dagen..spessielt når solen skinner . Denne gangen hadde jeg med min gode venn linn som eier to schäfere, linn er også utdannet instruktør i lydighetsdressur.


Jeg har nå vert tre dager på Finnskogen og sett på nytt utstyr og dette årets sortemang når det gjelder..fjellstøvler, jaktstøvler, gps, sekker, soveposer, klær , telt, lavvo og mye annet som vil prege xxl sine butikk hyller denne sommeren og høsten. Legger ved noen bilder fra kløvturen og noen fra finnskogen.



onsdag 22. april 2009

FORTVIL IKKE. INGEN HUND ER UMULIG!

Jeg hjelper deg på rett vei uansett rase og alder...Forutsetningen for et fornuftig hundehold som skal være til glede for både eier og hund, er kontakt og samspill mellom hund og eier der eieren har kontroll.

Jeg legger stort fokus på samspill med hunden, dette oppnås ved at eier bruker tonefall og kroppsspråk til rett tid og sted. Dette sammen med styring,engasjement,kjærtegn og lek slik at eierens føringer stiller hunden i sentrum for all aktivitet.

torsdag 16. april 2009

Lederskap..hva er det?

De fleste som søker hjelp med en hund, forståelse eller løsninger på problemer får ofte svar som inneholder ordet lederskap.. Men hva ligger i begrepet lederskap?



Glede- Trygghet - Omsorg - Ansvar - Empati
Myndighet - Styring - Kontroll - initiativ - Samhandling - Aktivitet....

Vi føler alle tilfredshet og velvære når noen tar initiativ og viser vei.

  • Når noen gir oss oppgaver vi trives med.

  • Når noen leder og forklarer.

  • Når noen gir oss trygghet og empati.

  • Når vi har klare grenser.

Lederskap er altså synonymt med og føle seg trygg og ha det bra.


onsdag 15. april 2009

mandag 13. april 2009

Kløvtur i påskeværet.



Etter mye god mat, god drikker og påske godis var det på tide med litt trim. Så frem med kløven, nye sko til setteren og ut i skogen for og teste dem. Skoene er av merke Ruff Wear og innehar gummisåle med vibram. Så for og teste om skoene holder mål gikk turen gjennom snø, vann, gjørme, hokstfelt og tett skog, borrelåsen ga ikke slipp og skoene satt som de skulle. Etter få minutter gikk setteren som han skulle og virket ikke videre preget av de nye skoene.


Kløvene er av merket Kennel og ble lastet med 6kg hundemat, dette så ikke ut til og være store jobben for mine hunder og de stortrives på tur. Kløving er en utrolig bra treningsform i disse tider, bare sørg for og ha tilgang på vann uner turen. Hundene liker og jobbe sammen med fører å her bygges sammarbeid og dressuren kan jobbes med selv med kløv.

søndag 5. april 2009

FORTVIL IKKE. INGEN HUND ER UMULIG!
Jeg hjelper deg på rett vei uansett rase og alder...

Forutsetningen for et fornuftig hundehold som skal være til glede for både eier og hund, er kontakt og samspill mellom hund og eier. Der eieren har kontroll.

Jeg legger stort fokus på samspill med hunden, dette oppnås ved at eier bruker tonefall og kroppsspråk til rett tid og sted. Dette sammen med styring,engasjement,kjærtegn og lek slik at eierens føringer stiller hunden i sentrum for all aktivitet.

Nyheter

Her kommer det oppdateringer på hundetrening og dressur